Et nytt arbeidsbegrep – hvor lenge varer det?

For ikke så mange år siden het det å være ustabil eller flakkende. I dag kaller vi det å være fleksible og omstillingsparat. Verdiene på arbeidsmarkedet har endret kurs i takt med den hastige utviklingen på vei mot en helt ny samfunnstype og et nytt arbeidsbegrep, mener forskerne Kristine Baastrup og Anne-Marie Dahl i en kronikk i Jyllandsposten.  Begge arbeider ved det danske Fremtidssinstituttet i København.

Omsatt og redigert av Willy Bakkeli - Senter for fjernarbeid / 030601

- Kriterier for toppscore i jobbkvalifikasjonstester endres i samme hast som arbeidsoppgaver omdefineres sier forfatterne. Det multiple og fleksible kontor og arbeidsbegrep vinner frem, til og med inn i våre hjem!

Begrepet arbeid har skiftet karakter gjennom historien – derav også hvilke krav som ble stilt til god arbeidskraft. I industrisamfunnet var tid en viktig faktor. Vi skulle møte presis på arbeidet, når samlebåndet gikk i gang, og tiden i seg selv ble en viktig regneenhet for arbeidsmengde. Jo flere timer ved samlebåndet, desto mer utbytte for virksomheten. Fritid oppstod som begrep på denne bakgrunnen. I bondesamfunnet bodde og arbeidet vi på samme sted og hadde ikke en skarp tidsoppfattelse av hvor og når vi arbeidet, og når vi hadde fri. Først da vi forlot hjemmet for å arbeide borte ble skillet mellom arbeid og fritid viktig. Plikt, flid og stabilitet var også store ikoner i industrisamfunnet. Å møte til tiden hver dag uten for mange sykedager og arbeide flittig, ja da var man en god medarbeider. Dette er verdier som fortsatt hylles i de danske folkeskolene med ut- og innringing og avmålte tidsenheter.

Med informasjonssamfunnet ble evnen til å sortere den stadig større mengden med informasjon og informasjonsstøy viktige egenskaper. Fra at virksomhetens vesentligste verdi ble i maskinparken ble medarbeidernes verdi viktigere. En forlatt virksomhet rommer i dag stort sett bare datamaskiner og skrivebord når den virkelige verdien – de ansatte – har gått hjem for å ha fri. For skillet mellom arbeid og fritid er fortsatt sentralt. Selv om vi merker en oppmykning er det fortsatt mange virksomheter som har faste møtetider og medarbeidere som er gode til å telle til 37 (i Norge 37,5).

På terskelen til en ny samfunnstype – drømmesamfunnet ser vi konturen av et helt nytt arbeidsbegrep. Dermed endres også kvalifikasjonskravene til fremtidens medarbeidere, og dermed igjen kvalifikasjonskravene til medarbeiderne. Kreativitet, innfølingsevne og fleksibilitet blir de viktigste egenskapene. Når helt andre krav setter inn og snur alt opp ned, kan det vise seg at de som ble betraktet som mindre kloke i informasjonssamfunnets narrer og hjernetrust og høytlønnede ikoner. Eksperter, juristene, ingeniørene, revisorene, i hvert fall dem som bare kan tenke med hodet og knapt så mye med hjertet. De kan i prinsippet erstattes med en datamaskin, når disse i løpet av en overskuelig årrekke slår mennesket på intelligenssektoren.(!)

To personlighetsarketyper

Psykolog Henrik Høgh-Olesen beskriver i sin bok "mennesket og det ukendte –intertien og det menneskelige dobbeltvæsen", hvordan vi mennesker reagerer på forandring og stimulans. Grunnleggende kan en skjelne mellom to personlighetstyper. Den ene er den prometiske – som reagerer oppstemt på forandring, som ikke har bruk for struktur, men er risikovillig og kreativ. Den andre typen – den apollinske, har behov for stabilitet og forsøker å skape struktur og sammenheng i en omskiftelig verden. Dette er "arketyper som en kan være enig eller uenig i, og disse eksisterer i den virkelige verden. Men kikk deg rundt i familien, venner og kolleger – er det ikke noe i dette. Noen av oss reagerer hurtig på for meget stimulans enn andre. Andre overskrider hurtigere sin "stressterskel". Fra naturens side har andre igjen lettere for å takle den kaotiske samfunnstypen, som vi ser tydeligere og tydeligere. Hver samfunnstype har gjennom historien søkt å rette individet mot den ene eller andre personlighetstype.

Et eksempel er Tyskland i 30-årene der den apolloniske væremåten med fokus på struktur og stabilitet var idealet. Man kan da spørre, om vi i det nåværende samfunnet med vår idealisering av det som tidligere ble kalt de ustabile og flakkende, nå kalles fleksibilitet, tilpassningsevne og løse strukturer, er på vei til å gjøre vold mot den del av befolkningen som reelt ikke kan eller vil forholde seg til dette?

Men er det bra at alt alltid flyter omkring? Vi trenger og søker også ro og stillhet. På det fysiske plan kan det være huset på landet, der en kan trekke seg tilbake, et rolig sted i varehuset uten lyseffekter og reklameplakater, eller et rom på arbeidsplassen, der en lukket dør blir respektert.

Når arbeid og fritid ikke har faste rammer, blir det viktig å få en følelse av at noe begynner og slutter. Derfor trenger vi ritualer som kan strukturere hverdagen vår, at vi holder fast i gamle tradisjoner og skaper enda flere. Vi må altså innrette oss slik at vi ikke nødvendigvis skal være fleksible og omstillingsparate – flakkende og ustabile i vår egen personlige verden. Alternativet er at flere blir utbrente og vi vil se mange nye tapere i fremtiden.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Institutt for fremtidsforskning om seg selv:

Medlemmerne av Instituttet for Fremtidsforskning omfatter mange av Skandinavias førende virksomheter  samt et stort antall internasjonale. Utover en omfattende forskningsaktivitet er instituttet også et betydningsfullt netverk for utveksling av visjoner og viten mellom noen av Nord-Europas mest visjonære mennesker.

7 av de 10 største danske, internasjonale virksomhetene er medlemmer av instituttet, og i en rekke bransjer og industrier som f.eks telekommunikasjon, transport og finans, er hovedparten av markedets trendsettere representeret. Mange av de idéer, visjoner og scenarier, som utvikles af Instituttets forskere, integreres etterfølgende i det skandinaviske næringslivet - både det private og det offentlige.

 

 

En liten kommentar:

En  kan være enig eller uenig i tankene om fremtiden fra Instituttet for Fremtidsforskning. Forfriskende og tankevekkende er de som regel.

Fremtidsforskningsinstituttet i København er et eksempel på institusjoner som formulerer visjoner, ideer om hvordan fremtiden vil bli. Dersom en tanke får stor nok gjennomslagskraft - blir den da selvoppfyllende - eller er det den rette ideen til rett tid?

Mange store bedrifter innen Skandinavia bidrar økonomisk til instituttet. Dette er organisasjoner som betaler for å få forskerne til å se i krystallkulen. Mange av resonnementene kan en ofte finne igjen i foredrag og artikler fra flere organisasjoner, for eksempel fra den danske arbeidsgiverforeningen. Hva en synes om resultatene vil jo variere - avhengig av utgangspunkt. Ut i fra vanlig industritankegang - eller sågar i informasjonssamfunnet  - både på arbeidstaker og arbeidsgiversiden, vil nok ideene i flere miljøer virke fremmede og utopiske - enn så lenge?

Forelesere fra instituttet har også holdt foredrag på tallrike seminarer i Norge.

/ Willy Bakkeli SFF

 

 

Senter for fjernarbeid
>>>Flere nyheter >>>