Fjernarbeid og telependling nesten ikke tema i Nasjonal Transportplan

Fjernarbeid som begrep er sparsomt omtalt som et mulig middel til å redusere persontransportbehovet innen arbeidslivet i Nasjonal transportplan for perioden 2002 – 2011. Saken ble behandlet i Stortinget  15. februar.

Av Willy Bakkeli

Har fjernarbeid og telependling konsekvenser for fysisk transportbehov? Dette er et tema som har vært diskutert lenge – uten at en har kommet frem til klare sammenhenger. I den helt nye Nasjonal transportplan er temaet så godt som ikke diskutert.

Hittil har transportbehovet økt
Informasjonssjef Ivar Torvik i Samferdselsdepartementet sier til Senter for fjernarbeid at det er vanskelig å si i hvilken grad fjernarbeid, telependling eller videokonferanser kan føre til redusert fysisk persontransportbehov. Han fremhever at det faktisk er ting som tyder på at økt kommunikasjon fører til enda mer kommunikasjon - også fysisk transport.

- Er ikke målemetodene gode nok?. – Det kan en kanskje si, metoder og verktøy for slike målinger kunne vært bedre, men på den andre siden er dette svært vanskelig å måle eksakt, sier Torvik. - Det vil bli komplisert.

- Det er andre faktorer som har mye mer å si for den store økningen i transporten, sier han. – For eksempel at begge ektefellene arbeider, og den generelle velstandsutviklingen med økt bilhold. – Kontakt fører til mer kontakt, sier Torvik.

Hjemmearbeid - mer reising?
I en drøfting av drivkrefter bak transportutviklingen er det viktig å skille mellom korte daglige reiser eller lokale reiser og lengre mindre hyppige reiser, heter det i punkt 5.2.1 om persontransport. Om lag 27 pst. av de daglige reisene knytter seg til arbeid eller skole. Omfanget av slike reiser har holdt seg forholdsvis konstant over tid, hensyn tatt til endringer i befolkning og sysselsetting. Det kan tenkes at dette mønsteret vil endres i framtiden. Mer hjemmearbeid vil kunne medføre økt fleksibilitet og endrete reisevaner i forbindelse med arbeid. Isolert sett kan dette gi færre arbeidsreiser. Samtidig er det grunn til å tro at en del vil bosette seg lenger fra arbeidsstedet, noe som trekker i retning av mer transportarbeid. Hvilke konsekvenser dette vil ha for samlet framtidig transportomfang og transportmiddelvalg er svært usikkert.

Hvis vi er svært velvillige kan en under tvil si at punkt 3.2.2 med et nødskrik omtaler fjernarbeid og telependling indirekte:

3.2.2 Perspektiver for teknologisk utvikling

Den teknologiske utviklingen bringer med seg utfordringer og muligheter for utforming av transportpolitikken. Tradisjonelt har de teknologiske framskrittene i stor grad påvirket transportområdet direkte gjennom forbedringer og kostnadsreduksjoner i kjøretøy, materiell eller nye løsninger på infrastrukturområdet. De siste 10 år har også utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) åpnet bruksområder som påvirker transportpolitikken direkte og indirekte.

IKT styrer kjøretøy
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi omtales som viktig i transportplanen, men nesten bare ut i fra en rent driftsteknisk synsvinkel for transportmidler.

Helt konkret kan informasjonsteknologi - anvendelsesmuligheter i følge transportplanen listes opp slik:

Interessert i stortingsmeldingen om Norsk transportplan 2002 - 2011: Les selv

Se også:

Hjemmekontor reduserer ikke reisebehovet

Utdrag fra Stortingsmelding nr 32 1995 - 96 om norsk samferdselspolitikk
I stortingsmelding SD - St.meld. nr. 32 (1995-96) står det en del formuleringer som noe overraskende ikke synes å være med i Nasjonal transportplan:

Informasjonsteknologien kan bl.a. anvendes på en rekke områder som har betydning for de fysiske transportene. Det kan gjelde fjernarbeid, fjernundervisning, telebaserte møter, teleshopping, telemedisin (fjerndiagnostikk) mm. Les mer

 

Senter for fjernarbeid
>>>Flere nyheter >>>