Fjernarbeidsprosjektet i Engerdal sliter

- En har hittil ikke fått "solgt" fjernarbeidstilbudet slik man hadde forventet, heter det i en ny rapport . Det har vært vanskelig å få utflyttede Engerdøler hjem som fjernarbeidere, og å få hyttefolket til å benytte fjernarbeidsplassene i næringssenteret.

Av Willy Bakkeli
Senter for fjernarbeid 310801

En naturlig årsak kan være at det er kort tid siden senteret ble opprettet og at bearbeiding av interessenter naturlig tar tid. Både tanken på fjernarbeid og flytting (tilbake til) Engerdal vil kreve modningstid for de fleste. Veien fram for å skape levedyktige fjernarbeidsentre har mange også tidligere erfart kan være tornefull. Mange modeller har vært prøvet ut.

Et fjernarbeidssenter kombinert med et næringssenter ble etablert i Engerdal for vel et halvt år siden. Det er etablert virksomhet i senteret som har et visst fjernarbeidspreg. Slik sett har en del av målsettingen om å bruke næringssenteret til å stoppe nedgangen av folketallet med ytterligere lekkasje av arbeidsplasser, blitt oppfylt, heter det i den ferske rapporten som er utarbeidet for det nasjonale fjernarbeidsprosjektet. Satt opp mot opprinnelig mål er altså resultatet positivt. Men vurderingen av mulighetene for videre utvikling vil være viktigere som en bedømmelse av om man har skapt noe for fremtiden.

Likevel skinner det klart fram i rapporten at slike etableringer kan være tunge å lykkes med, til tross for god planlegging og helhjertet innsats fra prosjektdeltakere.

Aktiviteter i senteret
Like etter oppstart kom den første leietakeren på plass. Dette var en ansatt ved en regnskapsbedrift i Trysil som i stedet for å pendle, etablerte avdelingskontor i Engerdal. Oppgaver gjøres både for det lokale markedet i Engerdal og som fjernarbeid for hovedkontoret. Sommeren 2001 etableres et lokalt konsulent- og rådgivingsfirma seg i lokalene med 2 ansatte. De vil ta oppdrag både lokalt og regionalt. Med de store avstandene i regionen vil en god del, av arbeidet derfor også kunne ha karakter av fjernarbeid mot oppdragsgivere.

En arbeidsplass er spesielt avsatt til korttidsutleie for hytteeiere og andre som ønsker mulighet til fjernarbeid for en kortere periode. Det har vært noe spredt utleie av denne plassen, men foreløpig er dette så lite at denne plassen på langt nær forsvarer investeringen rent økonomisk betraktet.

Møterommet benyttes som et samlingspunkt også for andre næringsinteresser enn leietakerne og  senteret selv. Både reiselivslaget og Næringsforum har hatt sine møter i lokalene. Dette er meget positivt og gir signaler om ønske om integrasjon mellom aktiviteten i senteret og det øvrige næringslivet i bygda.

"En mur av velvilje"
Det er tydelig at man famler en del med hvordan man skal finne leietakere som er i tråd med den strategien som opprinnelig er lagt. Undersøkelsen blant utflyttere viste en "mur av velvilje".  Antakelig er det likevel blant disse man fortsatt vil lete for å finne de mest sannsynlige leietakerne basert på opprinnelig strategi. Et annet alternativ er å finne en bedrift som er villig til å plassere et antall arbeidsplasser i Engerdal. Man er likevel avhengig av å få personer tilflyttet for å bemanne disse arbeidsplassene - hvis målet også er tilflytting til Engerdal.

I og med at  Næringssenteret er etablert som en selvstendig virksomhet med eget styre, er situasjonen for næringsutvikling i form av fjernarbeidsaktiviteter kommet inn i en ny fase.  Næringssenteret er i stor grad et direkte resultat av arbeidet i pilotkommuenprogrammet. Når senteret er en realitet med eget styre og daglig leder, er hovedaktiviteten og det operative ansvaret angående fjernarbeidsetablering flyttet fra programmet til senteret. 

Innholdet er avgjørende
Senteret har kommet over i en fase hvor først og fremst skaping av innhold er avgjørende.  Det er få kommentarer fra informantene om hva mer som trengs i senteret, og som nevnt ovenfor fremstår senteret meget tiltalende som arbeidslokaler for fjernarbeid. En plan for hvordan man kan etablere bredbåndsamband og intranettmulighet for senteret er nevnt som tilbud som leietakere (nåværende og potensielle) ville ønske.

Forskjell på fjernarbeid i bynære og spredtbygde strøk
Mange av idéene om etablering av fjernarbeid generelt  er basert på erfaringer fra fjernarbeid i bynære strøk og da i forhold til pendlere eller personer med behov for hjemmekontorordning.  Ledelsen ved senteret har prisverdig konkludert med at deres definisjon av fjernarbeid må være annerledes. Her er det snakk om å henvende seg til fjernarbeidere som arbeider selvstendig over lenger perioder, gjerne uker og som muligens etter hvert utgjør en egen avdeling eller representasjon for det firmaet vedkommende arbeider for.  Fjernarbeidere i vanlig forstand finnes kun det et lite potensiale for, og det er personer fra Engerdal som ellers ville dagpendle f.eks. til Trysil. Dette er i imidlertid en marginal gruppe (gjelder få personer) og vil i liten grad bidra til mer lokal næringsutvikling. Disse vil antakelig også i aktuelle tilfelle heller basere seg på hjemmekontor enn på å leie kontor i senteret.

Utflyttede Engerdøler - database med 600 navn
Allerede sommeren 1999 bestemte man derfor å foreta en kartlegging av utflyttede engerdøler for å få en oversikt over hvilken ressurs de utgjorde for kommunen.
 
Målet med kartleggingen var å finne ut hvem de var, hav de arbeidet med, hvilket forhold de hadde til bygda, ønske om å kunne flytte tilbake osv. Kartleggingen skulle gi grunnlag for å foreta henvendelser til alle med presentasjon av mulighetene i bygda og planene for utviklingen i arbeidslivet i bygda, spesielt fjernarbeid ble fokusert. Resultatet er samlet i en database med mer enn 600 navn.

I en undersøkelse om interesse og forutsetning for å flytte tilbake til Engerdal som også er foretatt, ga 58% positivt svar på at de kunne tenke seg det i løpet av de første årene. 53% kunne kanskje ta med seg sin egen jobb, mens 26% sa at "skaff jobb så kommer vi". I praksis viser det seg at hittil har det vært svært beskjedent med konkrete henvendelser med ønske om tilbakeflytting.

Lite interesse blant hytteiere
Hytteeiere er en annen gruppe det ble tidlig fokusert på. En henvendelse til hytteeierne ga som tilbakemelding at 40 ønsket mer informasjon. En senere oppfølging om interesse for bruk av næringssentert ga kun 3-4 positive svar. Noen av disse har brukt senteret, men mye mindre enn forventet. Dette kan være et spørsmål om mange forhold. Er det likevel godt nok kjent? Er avstanden mellom Engerdalssamfunnet og hytteierne for stor slik at informasjon ikke når fram? Er det behov for en modning og holdningsutvikling i arbeidslivet slik at man er for tidlig ute? Er det egentlig et lite antall hytteeiere som har en slik jobb eller har en slik bruk av fritidsboligen sin at fjernarbeid ansees som aktuelt? Er avstanden fra hyttene til senteret for stor? Greier man seg med de fasiliteter man kan organisere på hytta når man først skal ta med seg jobben til Engerdal? Dette er forhold man vet lite om. Hytteeiere vil antakelig være en marginal brukergruppe for senteret i overskuelig fremtid.

For optimistiske driftsmål
Senteret har satt seg som mål å kunne drive i balanse etter 3 år. Målet var allerede første år å kunne dekke 40% av driftsutgiftene med egen inntekter.

Dette er meget ambisiøse mål, og etter et halvt års drift antydes det at disse målene må revurderes. Slik lønnsomhetsmålene er satt nå kan de bidra til å styre virksomheten vekk fra opprinnelig mål og strategi for å oppnå kortsiktige økonomiske mål. Både kommunen og eierne for øvrig vurderer senteret mer utfra et samfunnsøkonomisk perspektiv enn et bedriftsøkonomisk i den første fasen. Det er likevel et spørsmål hvor langsiktig dette vil være, og hvilke målekriterier som vil brukes på virksomheten.

Lokaler
Lokalene er nå innredet med moderne kontorutstyr og møterom samt fellesrom for faks, printere etc. Lokalene ligger i Engerdal sentrum og er innredet for 6 arbeidsplasser, inklusive kontoret til leder for senteret.

Det er et romslig møterom i senteret som kan brukes både til møter (for opptil ca 12 personer) eller til undervisning (ca 16 personer). Lokalene kan enkelt utvides ved at nabobygningen som i dag eies av HEAS, i realiteten har mye ledig kapasitet som kan overtas.

En svakhet er det at man foreløpig ikke har tilgang til bredbåndkommunikasjon, og  heller ikke konkret  utsikt til å få dette med det første.

Realisme i ståsted - Engerdal er ikke Norges næringslivs navle
Engerdals utgangspunkt for satsing på tilflytting eller etablering av IT-baserte arbeidsplasser, har sine klare begrensninger. Det er stor forskjell på det faglige miljøet og det lokale markedet som kan tilbys nyetablerere her sammenlignet med større og mer bymessige områder. Man har også begrenset tradisjon for næringslivssatsing ut over de næringer man har lang tradisjon i (primærnæring og turisme). Den tekniske infrastrutktur (pt. er det bredbåndkommunikasjon som er mest aktuelt) ligger heller ikke i forkant. Dette gjør det ekstra viktig å være nøktern, tålmodig og realistisk i satsingen.

Man har en oppfatning av at man må tilby noe nytt i lokalsamfunnet for at folketallet ikke skal gå ytterligere ned. Valg av fjernarbeid og IT-baserte oppgaver synes derfor å være riktig. At man også er realistisk i hva slags oppgaver dette kan være, er nødvendig. Engerdal vil neppe bli noe betydelig IT-senter, men kan gi muligheter for arbeidsoppgaver som benytter IT som verktøy. Regnskapsføring har blitt nevnt ved flere anledninger og utgjør antakelig et riktig "nivå" av IT-messig innslag.

Forsøket med fjernarbeidssatsing i Engerdal er et nybrottsarbeid. Det er klart at det går senere enn planlagt. Fysisk etablering er konkret og en overkommelig prosess. Det vanskelige er markedsbearbeiding. Dette krever at man er både entusiastisk, målrettet og har et konkret budskap. Videre er tålmodighet og evne til å tåle nederlag viktig. Arbeidet med etableringen av senteret så langt har tydelig lært mange hvor viktig dette er. Det er fortsatt en del å hente på disse områdene.

----------------------

Se også tidligere artikler om fjernarbeidsforsøket i Engerdal:

Engerdal I:- Kanskje noe for meg også
I går var statsråd Sylvia Brustad i hjemme for å åpne Engerdal Næringssenter AS. Nyskapningen er midt i blinken - også for hennes egen del. Østlendingen 05122000

Engerdal II: Fjernarbeid i Engerdal
Engerdølene starter i det små — med fast arbeidsplass til daglig leder Solvor Svendsen og eget kontor til telependler Hanne Martinsson. I tillegg er det en arbeidsstasjon for folk som bare vil innom for en kort periode — noen timer eller noen døgn. Men utvidelsesplanene er klare, og må komme. Hamar arbeiderblad 05122000

 

 

Bakgrunn

Engerdal kommune ble invitert til å søke om å bli med i Kommunal- og regionaldepartementets Pilotkommuneprogram og kom med våren 1998 som en av de siste deltakerne. Deltakerne i dette programmet skal søke utradisjonelle løsninger for å finne nye måter til å stabilisere folketallet. Det er fra departementet satt spesiell fokus på jobbskaping, entreprenørskap, tilbakeflytting og utdanning.

Fjernarbeid og IT-satsing
I speidernett-satsingen forsøker man å finne ut hvilket ressursnettverk kommunen har av utflyttere, ungdom under utdanning, eiere av fritidsboliger mv. Målet er å legge forholdene best mulig til rette for at de kan bli sterker bundet til Engerdal, evt. slå seg ned mer permanent.

IT som hjelpemiddel - bedriftsetablering som mål skal styrke det grunnleggende IT-miljøet i bygda bl.a. med å tilrettelegge for nettundervisning og fjernarbeid. Dermed håper man å gi grunnlag for ny næringsvirksomhet. Det planlegges med å etablere et fjernarbeidssenter i kommunen med arbeidsplasser tilrettelagt for fjernarbeid. I senteret skal det være både faste arbeidsplasser og mulig å kunne leie seg inn for kortere eller lengre tid.

Kilde:
Prosjekt Fjernarbeid - Engerdal kommune -
Evalueringsrapport -  fase 3
Ementor/Semco/Telenor