E-lansere – en gruppe som kommer på arbeidsmarkedet?

Vil det bli en utvikling med såkalte e-lansere som gjennom nettet finner seg arbeide, eller blir engasjert i nettverk ut i fra virtuelle organisasjoner ? Antakelig er denne gruppen i vekst, men den har minst ett alvorlig problem. Hittil gir elektroniske jobbarenaer alene utilstrekkelige muligheter for tillitsbygging mellom e-lanser – oppdragsgiver og samarbeidspartnere.

Willy Bakkeli - Senter for fjernarbeid 250901

Dette diskuteres i et paper av Karsten Gareis til e-work2000 i Finland. Her beskrives en mulig utvikling innen arbeidsmarkedet – særlig i Østerrike, Sveits, Tyskland og England.

Frilansere og e-lansere

Gareis skiller mellom tradisjonelle frilansere og e-lansere. Frilansere er ofte karakterisert med relativt faste samarbeidsforbindelser som fungerer i kortere eller lengre perioder over flere år. E-lansere karakteriseres hittil ved utstrakt bruk av elektroniske samhandlingsformer der antall prosjekter kan være flere, kortere  i tid, og kontakten med samarbeidspartnere mer flyktig. De tilbyr også sine tjenester gjennom Internett-formidling.

E-lanserne kommer?

Enkelte har argumentert for at e-lansing kan bli den dominerende måte for arbeidsorganisering i en ikke alt for fjern fremtid (Conlin 2000). Med e-lansere menes en ny type frilansere som gjennom elektroniske redskaper organiseres gjennom flere prosjekter som kan vare fra noen få timer og opp til flere måneder – i noen tilfeller til og med år.

De markedsfører sine tjenester, på bakgrunn av referanser og kunnskaper, -  i et åpent marked. For mer krevende oppdrag kan grupper av e-lansere slå seg sammen med sine forskjellige kompetanser for en kortere tid, slik som i et vanlig firma, eller i en virtuell organisasjon. Dette nettverket "kobles" ned når oppgaven er løst.

For markedsføring og samarbeid baserer e-lansere seg på etablerte elektroniske markedsplasser, f. eks på Internett. E-lansere er forskjellige fra vanlig ansatte ved at de arbeider helt uavhengig av tid eller sted. Og samhandling over nett er helt sentralt for å arbeide i team og for kommunikasjon med kunder og samarbeidspartnere.

Hvordan opererer så e-lansere i praksis?

I en case-studie kommer det frem en del karakteristiske trekk ved e-lansere.

E-lansere bruker Internett aktivt for å komme i kontakt med potensielle kunder/oppdragsgivere. Nettet brukes også til å skaffe seg bakgrunnskunnskap om bedrifter og mulige prosjekter.

Det "virtuelle" arbeidsmarkedet som er i utvikling fungerer ikke som et slags spotmarked hittil. Snarere er evnen til å bygge opp tillit i forbindelsene med potensielle kunder gjennom personlige kanaler og institusjonaliserte kontakt-nettverk den viktigste kontaktmåten - også for e-lansere antakelig. Åpne frilans kontaktformidling er ennå ikke så vanlig eller vellykket for de fleste.

Evne til å skape tillit slik at en potensiell kunde er villig til å ta risikoen med samarbeid er helt sentralt for å lykkes. Tillitsbygging – ofte over tid – er meget viktig i tjenester der det er vanskelig klart å definere eller måle egenskapen ved tjenesten eller produktet. De fleste oppdragsgivere foretrekker samarbeid over lengre tid. Kortvarige engasjementer/nettverk blir til nød brukt til marginale aktiviteter.

Online jobbformidling hittil for svak i tillitsbygging

Tilgjengelig teknologi i form av online arbeidsformidling blir ikke betraktet som tilstrekkelig når det gjelder å bygge opp tillitt. Ansvarlige for slike nettsteder har en lang vei å gå for å bygge opp funksjoner, som kan tilfredsstille behovene for troverdig tillitsformidling. Elansere uten mer tradisjonelle nettverk vil dermed ofte ha problemer.

I en virtuell organisasjon viser det seg ofte at såkalte "lead-operators" hyrer inn elansere til å arbeide for seg. Selvledelse av e-lanseren selv innenfor er virtuell organisasjon er hittil svært sjelden. ( Laubacher og Malone – de som lanserte e-lansing-begrepet).

Selvstendige – selvdrevne frilansere, i det virkelige liv, skaper nettverk rundt seg som likner med på de vi finner i tradisjonelle organisasjoner – med langsiktig tillitsbygging – samtidig som samhandlingen gjør mulig høy grad av fleksibilitet i forskjellige miljøer.

Svært mange tradisjonelle frilansere har ikke en gang tatt i bruk de mest grunnleggende redskapene for elektronisk samhandling – utover telefon og telefaks…

Faktisk er den "tradisjonelle" frilanseren ikke en person som bruker elektronisk kommunikasjon som et nødvendig redskap for sin aktivitet. De fleste etablerte frilansere satser snarere på samarbeid og relasjoner som har vart lang tid. Forbindelsene er relativt etablerte og likner mest på strukturen i tradisjonelle bedriftsorganisasjoner. I disse fleksible forbindelsene er også tillit, som er opparbeidet over lang tid, et viktig element. Slike frilansere er lite rettet mot åpne markedsplasser når de søker samarbeidspartnere og kunder. Tiden vil vise om deres aktiviteter vil bevege seg mer over i det hittil noe teoretiske begrepet elansing…

 

Senter for fjernarbeid
>>>Nyheter >>>