NOEN HOVEDPUNKTER FRA FORSKNINGSKONFERANSEN OM FJERNARBEID/EWORK I SPANIA 3. TIL 5. SEPTEMBER 2002

- Mobilt fjernarbeid, virtuelle team/organisasjoner og call center øker mest i fersk EU-studie

Det var 50 forskere fra hele verden som i begynnelsen av september møttes i den lille spanske byen Badajoz på grensen til Portugal for å diskutere siste nytt om fjernarbeid (også kalt telework eller ework) og fleksible arbeidsformer.  Tittelen på årets konferanse var ”New Work 2002: sustainibility in the new economy”.

SVEIN BERGUM/ØSTLANDSFORSKNING

Dette var den sjuende konferansen i rekken, som arrangeres av International Telework Foundation.  Tidligere konferanser har vært arrangert i London (1996), Amsterdam (1997), Turku (1998), Tokyo (1999), Stockholm (2000) og Amsterdam (2001).  Neste års konferanse blir antagelig i Brasil.

I løpet av disse konferansene er det presentert ca 250 papers av over 300 forfattere.  Et av årets bidrag var nettopp å lage en oversikt over trender i disse forskningsbidragene.  Et annet paper, skrevet av to av de mest sentrale forskerne innen feltet, Reima Suomi fra Finland og Paul Jackson fra England, gjorde en vurdering av i hvilken grad ”telework” feltet er en egen akademisk disiplin.  Feltet har både egne konferanser og tidsskrifter, men det er mangel på enhetlige metodiske tilnærminger og teorier som forklarer fenomenet.   Det er derfor et spørsmål om ”telework” heller vil inngå i ulike fagområder enn å bli et eget fagområde.  Når vi ser spennvidden i fagbidragene ved årets konferanse spenner dette fra: teknologianvendelser, psykologi, sosiologi, geografi og samfunnsplanlegging, ledelse og personaladministrasjon, organisasjonsteori og informasjonssystemer, bare for å nevne noen. Dette gjaldt også årets konferanse, som hadde en rekke temaer utenom de to nevnte: langdistansependling, effekter på fjernarbeid av 11.september, personalledelse og kunnskapsledelse, virtuelle team, teledemokrati, hjemmedatamaskiner, tillitt, call center, innføring/design og evaluering,  ledelse av fjernarbeidere, isolasjonsaspekter, legale problemstillinger, samt kommunikasjon og fjernarbeid.

De fleste av temaene nevnt foran har vært på agendaen tidligere, bortsett fra foredragene om virkninger av 11.september).   Et tema som er lite utforsket i Norge, men sentralt på konferansen de siste par årene,  er knyttet til ”call center”.  Det kan diskuteres om dette egentlig er fjernarbeid, da avstandsdimensjonen her er mellom call center operatørene, kundene og ofte oppdragsgiverne.  Det var et par artikler på årets konferansen om dette temaet (blant annet fra Sverige).  De viste at dette er et område i vekst og der erfaringene er langt mer nyanserte enn de ensidige elendighetsbeskrivelsene som har versert tidligere.  Det er forskning på gang om dette i Norge også, både på Sintef teknologiledelse (Carla Dahl Jørgensen) og ved Østlandsforskning (Svein Bergum).

Et sentralt spørsmål ved hver konferanse har dreid hvordan utviklingen for fjernarbeid er.   Øker det, hvor mye, og hva slags fjernarbeid øker eventuelt?  Firmaet Empirika fra Tyskland har i flere år gjort undersøkelser om utbredelsen av ulike typer fjernarbeid.  Selv om det er flere metodiske problemer med disse undersøkelsene, gir de indikasjoner på status og utviklingstrekk.  Også i år kunne Karsten Gareis fra Empirika presentere ferske data ut fra sin EU-studie, som han dog presiserte var foreløpige og usikre.

Et første hovedpoeng fra deres undersøkelser var at fjernarbeid ikke måtte betraktes som enten fjernarbeid eller ikke, men at det var snakk om ulikt omfang av fjernarbeid (eller det Gareis kaller for ”the intensity of telework”).    Empirika har i sin statistikk også delt inn de ulike fjernarbeids typene i: fulltids fjernarbeidere hjemme på dagtid, supplerende hjemmearbeidere (på kvelden), mobilt fjernarbeid, selvstendige fjernarbeidere i små og mellomstore bedrifter.  I tillegg har de nå også begynt å måle omfanget av det som kalles ”tele-cooperation”, dvs sysselsatte som jobber over geografisk avstand med samarbeidspartnere i eksterne organisasjoner eller i interne virtuelle team støttet av IKT.

Resultatene fra undersøkelsen viser at andelen fulltids hjemmearbeidere i EU har kun økt fra 2% til 2.1% i perioden 1999 til 2002, dvs stabilitet på lavt nivå.  Supplerende fjernarbeid hjemme har blitt mer enn fordoblet, fra 2% til 5.3%.  Mobilt fjernarbeid har økt fra 1.5% til 4%., mens selvstendige fjernarbeidere i SMB har økt fra 0.9% til 3.4%.  Total andel fjernarbeidere i EU har derfor økt fra 6% til 13% i perioden, noe som betyr en årlig vekst på 29%.

Disse tallene er imidlertid lavere enn andelen som driver ”tele-cooperation”.  Her er det ikke målt tall tidligere, men Empirika har kommet fram til at i utvalget deres var det 38% som brukte epost, videokonferanser eller datakommunikasjonen med kunder, leverandører eller samarbeidspartnere.  Så omfanget av virtuelt samarbeid er langt høyere enn de tradisjonelle fjernarbeidskategoriene.

Konklusjonen fra disse studiene er derfor at vi i Norge for det første bør få fram statistikk om ulike typer fjernarbeid.  Og for det andre at vi i forskningen i større grad bør fokusere på mobilt fjernarbeid og virtuelle organisasjons- og arbeidsformer, samt call center. 

For de som ønsker mer informasjon om konferansen, ta kontakt med Svein Bergum

Svein Bergum

Østlandsforskning 1. oktober 2002