Informasjonsteknologien skaper en ny arbeidsvirkelighet

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) fører til store forandringer i måten vi arbeider på - særlig innen service og kompetansebaserte yrker. IKT gjør oss ikke bare uavhengig av avstand - den kan gjøre skillet privatliv og fritid flytende. Det finnes eksempler på norske firmaer som leier regnskapsfolk i India - til en mye rimeligere pris enn i Norge. Dette er problemstillinger Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) tar opp i sitt debattopplegg "Livet - tiden og arbeidet".

Av Willy Bakkeli

Ny teknologi har i flere omganger forandret arbeidslivet drastisk siden den industrielle revolusjon tok til. I dag er vi antakelig ved begynnelsen av en ny dyptgripende strukturell forandring innen arbeids- og samfunnslivet.

Jobb hvor du vil – gjerne globalt
Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) gjør nå mulig arbeid uavhengig av avstand – til og med i et globalt perspektiv. Et tankevekkende eksempel er rederiet Jebsen i Bergen. Fra nyttår overtar en gruppe kvinner på Filippinene det meste av regnskapsføringen for rederiet Jebsen fra hovedkontoret i Bergen. Den neste globaliseringsbølgen er på vei. Dermed fjernarbeider de på oppdrag fra et firma i Norge - til en brøkdel av norske priser. Se artikkel i Aftenposten.

Skillet arbeid privatliv blir svakere?
Både for arbeidsgiver og arbeidstaker kan bruk av fjernarbeid medføre store fordeler, og spesielt mange arbeidstakere har i undersøkelser gitt uttrykk for et ønske om å kunne jobbe hjemmefra deler av uken. Det er likevel grunn til å være oppmerksom på at en utstrakt bruk av fjernarbeid også vil kunne medføre ulemper, spesielt med hensyn til et svakere skille mellom arbeid og fritid. For mange kan utfordringen bli å disiplinere seg til fritid.

Forsker tror vi vil arbeide mer hjemme
Forsker Tian Sørhaug ved Arbeidsforskningsinstituttet tror at mye av jobbingen i fremtidssamfunnet vil foregå hjemmefra, med digital kommunikasjon med ledere og kolleger. Familie og jobb vil ikke lenger være strengt adskilt, og arbeidslivet vil bli veldig grådig i forhold til det å ville ha hele mennesket. For morgendagens arbeidstaker blir det sannsynligvis om å gjøre å sette grenser for hvor langt inn i privatsfæren arbeidsgiveren skal få komme.

Vekk fra tidsmåling - over til resultat
Forskeren Tian Sørhaug ved Arbeidsforskningsinstituttet tror i likhet med flere at stadig flere vil ha er arbeid innen tjenesteyting der den enkelte arbeidstaker kan bestemme arbeidstid og -sted. Arbeid målt etter tid kan bli irrelevant. I stedet vil arbeidsgivere sjekke at arbeidsoppgavene er utført som avtalt og at kvaliteten er god nok.

Slutt på fast jobb - alle i prosjekter?
Arbeidslivet kan bli mer prosjektrettet. Stadig færre vil ha en fast jobb hele livet. Yrkesaktive personer vil selge sin kompetanse til prosjekter. Men dette blir ikke en rettferdig verden av seg selv - kanskje et bruk og kast samfunn? For eksempel vil det bli det avgjørende å gjøre egen tjenester synlige og attraktive for potensielle oppdragsgivere. Kanskje det vil utvikle seg virtuelle kompetansefellesskaper der flere går sammen om å konkurrere på markedet? Slike bedrifter er ikke uvanlige i dag - og IKT kan gjøre at slike fellesskaper kan fungere over enda større avstander.

Se debattopplegget "Livet - Tiden og arbeidet"  i YS her