Telenor, Fredrikstad kommune og næringslivet i Fredrikstad satset i begynnelsen av 1998 optimistisk på å skape et Grendekontor der Fredrikstadpendlerne kunne slippe reisen til Oslo noen dager i uka. Reaksjonene fra målgruppen var svært positiv. I fjor ble likevel forsøket avsluttet. Fjernarbeiderne i Fredrikstad brukte ikke felleskontoret. De satt i stedet og jobbet på hjemmekontorene sine noen dager i uka. Hva var galt?

Av Willy Bakkeli      Dato: 060200

Alle impliserte var svært optimistiske i starten. Tanken var at fjernarbeidere skulle arbeide i et sosialt fellesskap med andre i stedet for å sitte alene på sine respektive hjemmekontorer. Fredrikstad kommune sammen med Telenor var svært optimistiske i begynnelsen. – Derfor ble vi egentlig overrasket over at pendlerkontoret ikke ble brukt av den målgruppen vi hadde trodd det var aktuelt for, sier Erik-Dag Wilmar, seniorkonsulent i Telenor i en kommentar. I ettertid tror han at behovene til målgruppen var annerledes enn man trodde i utgangspunktet.

Småbarnsforeldre med hjemmekontor
Pendlerene brukte heller hjemmekontoret sitt. Mange av de som kan ha nytte av fjernarbeidsteknikker har småbarnsfamilier. Wilmar tror rett og slett at de foretrakk å arbeide hjemme med mulighet til familiekontakt, samvær med småbarn og fri disponering av arbeidstiden. Dessuten utstyrer omtrent alle bedriften ansatte med hjemme-PC. Bedriftenes intranettsystemer blir også i stadig større grad åpnet for tilknytning til hjemmekontoret.

For nær Oslo?
Nærkontor/fjernarbeidsentral er kanskje avhengig av større avstand til store sentra som f.eks Oslo. Fra Fredrikstad tar det vel en og en halv time å reise med tog. Det er muligens så nære at folk har vanskelig med å bryte ut av pendlermønsteret. Samtidig er det fristende å arbeid hjemme en eller to dager i uka en gang i blant.

For tidlig ute?
Wilmar påpeker at fjernarbeid og fleksible arbeidsformer benyttes mest av yngre arbeidstakergrupper. De er ikke motiverte til å sitte i et kontorlandskap med tilfeldige mennesker uten videre. I denne livsfasen er det antakelig ikke nok å lokke med sosialt miljø og kontorfunksjoner for å trekke folk ut fra hjemmekontorene.

Fjernarbeidere forholder seg tradisjonelt til sin faste arbeidsplass og vektlegger ikke samarbeid og utvikling med folk som har kompetanser som ikke er uten videre relevant for aktiviteten utover egen arbeidsplass. Antakelig er nordmenn fortsatt svært tradisjonelle i forholdet til jobborganisering.

Feil målgruppe – eller kanskje den ikke finnes - ennå?
Tross alt er de fleste arbeidstakere heller ikke entrepenør- eller gründertyper. De fleste er heller ikke aktivt opptatt av lokal næringsutvikling og aktivitet i jobbsammenheng. I USA er nærkontorordninger mer vellykket enn hittil i Norge. Det kan hende vårt arbeidsliv er annerledes og at denne måten å samhandle på er under utvikling. Ikke minst er mobiliteten til arbeidskraften stor i USA. Tradisjonene hos oss er snarere motsatt en slik tendens.

Wilmar undres om målgruppen var feil. Kanskje nærkontortenkningen passer bedre for folk som arbeider lengre perioder alene, som selvstendig eller tilknyttet en bedrift langt unna. Er nærkontorer et alternativ for "ensomme ulver" i kompetanseyrker utenfor store sentra som ser fordeler av arbeidsfelleskap med likesinnede?

Hjemmekontorfolket vil kanskje få andre behov når de er blitt eldre og ikke har småbarnfamilier lenger. Da kan det hende at karriere og fokus på tilværelsen har blitt slik at de kan tenke seg arbeids- og kompetansefellesskaper utenfor store sentra.

Flere bedrifter i huset
I dag er det Næringsakademiet som holder til i bygningen der Grendehuset var. Tore Bossum ved Næringsakademiet i Fredrikstad var noe engasjert med praktisk og administrativ tilrettelegging av Grendehuset under forsøket. Han forteller at tilbudet var svært fleksibelt hva angikk måter å knytte seg til lokalene. Brukere kunne velge årsleie, periodisk leie eller daglig bruk når en ville. I samme bygg var det også en del kompetansebedrifter kunne han fortelle. Det var Næringsakademiet, et par IT-firma og et reklamebyrå og felles lunsjrom. Men heller ikke dette gjorde tilbudet mer fristende virker det som.

Antakelig skal vi heller ikke undervurdere betydningen av at det koster litt å bruke felles nærkontor. Dersom fjernarbeideren ikke lykkes med å få arbeidsgiveren til å finansiere plassen på et nærkontor, vil det bli rimeligere å jobbe på hjemmekontoret.