Tema: Fjernarbeidskonferansen arrangert av Prosjekt fjernarbeid  med Telenor FoU, Semco og Avenir

Myndighetene erkjenner at utviklingen innen arbeidslivet stiller nye krav til arbeidslivsreguleringer og lover. Derfor ble arbeidslivsutvalget oppnevnt. Leder for dette var professor Tom Colbjørnsen fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Utvalgets arbeid resulterte i den offentlige utredningen - NOU 1999: 34 Nytt millennium - nytt arbeidsliv? Trygghet og verdiskaping i et fleksibelt arbeidsliv. Her forsøker vi å gi noen fragmenter fra dette arbeidet særlig sett i lys av fjernarbeid og fleksible arbeidsformer. Kilder til denne artikkelen er foredrag av Tom Colbjørnsen på fjernarbeidskonferansen og NOU 1999: 34

 

Hvordan takler organisasjoner og myndigheter det nye arbeidslivet?

- Fortsatt er lovgivning og organisasjoner i arbeidslivet basert på industriarbeidsformen. Arbeid foregår innen for en bedrifts fire vegger. Arbeidsstedet er fysisk definert på ett sted. Men dette kartet stemmer ofte ikke med terrenget lenger. Stadig flere bedrifter preges av nye tilsynelatende uklare organisasjonsformer.

Av Willy Bakkeli

Fjernarbeid er ett av flere trekk som viser en slik utvikling. For eksempel passer dagens arbeidsmiljølov til industrisamfunnets arbeidsmåter, den legger vekt på identifisering av et fysisk sted der arbeidet skjer.

Men slik er det ofte ikke lenger. Arbeidet løsrives fra tid og sted. Spørsmålet blir stadig oftere – hvor og når er en på jobb? Det er blitt mer hjemmearbeid – flere tar med seg jobben hjem. Mange jobber forskjellige steder. Arbeidslovgivning under sånne forhold blir vanskeligere. I stedet for fysiske møteplasser blir organiseringen mer i form av nettverk. Det fører til at beslutningsmyndigheten blir spredt. Arbeidstakeren får et større medvirkningsansvar – ofte med en løsere tilknytning til arbeidsgivere. Dersom du bare knyttes til virksomheten som frilans eller innleid – hvilket ansvar har du? Ansvarsforhold blir uklare, mens innflytelse delegeres nedover og utover. Før var det som regel slik at innflytelse fulgte sammen med den som hadde ansvaret – i ledelsen.

Myndighetsområdet til regulerende instanser blir mindre dekkende. Det har allerede vært debatt om arbeidsmiljøloven gjelder på hjemmekontoret. Skal Arbeidstilsynet kontrollere hjemmet ditt?

Ikke minst er arbeidstidsbestemmelser et kinkig område. Arbeidsmiljøloven definerer kl 19 på kvelden som skille for dag og nattarbeid. Vil en hjemmearbeidene føle seg veldig kriminell om han arbeider fra 21-22 om kvelden noen ganger for dagtariff?

På den andre siden er det hjemmearbeidere som må beskyttes mot seg selv. Noen er ikke i stand til å sette grenser for hjemmearbeid. Dersom en stadig ofrer kvelder og helger kan det føre til utbrenthet, sosiale problemer og til og med at familier oppløses.

Selvutnyttelse
Det har kommet et nytt begrep i denne sammenhengen – selvutnyttelse. Bildet av den grådige arbeidsgiver som vil tyne mest mulig arbeid ut av sine ansatte er i mange sammenhenger lite aktuelt. I stedet er det blitt slik at nå må arbeidsgiverne sende folk hjem – de skal jobbe mindre. De er blitt slaver av sine egne ambisjoner, arbeidslyst og selvforskyldte økonomiske grunner. Faktisk er økonomi noen ganger heller ikke det viktigste. Disse arbeidstakerne arbeider så mye at de ikke har tid til å nyte og bruke pengene de tjener. Dette er en helt ny reguleringssituasjon. Fjernarbeid kan forsterke dette.

Utydelige arbeidsgiver og arbeidstakerroller
Arbeidsgiver og arbeidstaker-begrepet må avklares for å takle de nye situasjonene som oppstår. Når det gjelder arbeidsmiljø kan det vurderes om det er hensiktsmessig å legge plikter og ansvar for flere sider ved arbeidsmiljøet til arbeidstaker.

Skille helse og sosiale/velferdsmessige hensyn?
Utvalget skal ikke legge fram lovforslag – kun stille spørsmål og diskutere problemstillinger. Utvalget spør om det er hensiktsmessig å regulere liv og helse med ufravikelig lov, mens sosiale og velferdsmesssgie hensyn i større grad avtalefestes. Det er flere som ikke kjenner seg igjen i arbeidslivet i dag. Spesielt kompetansearbeidstakere kan selv regulere sitt arbeidsforhold og er ikke lenger den svake part. De lever av hjernen sin. Menneskene er ressursen.

Fortsatt behov for et arbeidstilsyn
Likevel er de fleste av oss ikke i en behandlingssituasjon der vi i kraft av etterspurt kompetanse sitter med jokeren på hånedn i forhandlinger med arbeidsgivere. For eksempel vil også i fremtiden ¼ av alle jobbene ikke kreve mer enn grunnutdanning. 40 prosent har idag høyere utdanning og antakelig kompetanse. Heldigvis vil ikke alle surfe rundt i virtuelle bedrifter. I mange tiår fortsatt må noen være i bedriften og vaske gulv og kokkene må være på kjøkkenet for å lage gourmet mat.

Strukturell bedriftskapital og individuell kompetansekapital
Men det viktige er likevel hva den enkelte får ut av kompetansen sin. Den må også brukes ved å samarbeide med andre. Den individuelle kapitalen i form av kompetanse er ikke nok alene. En er helt avhenig av den strukturelle kapitalen som bedrifter og bedriftsnettverk representerer.

Kilder:
Foredrag av Tom Colbjørnsen på fjernarbeidskonferansen

NOU 1999: 34 Nytt millennium - nytt arbeidsliv? Trygghet og verdiskaping i et fleksibelt arbeidsliv - Innstilling fra Arbeidslivsutvalget